Nynorsk -hvor vanskelig er det egentlig?

Meg og nynorsk har aldri vært et par, og kommer aldri til å bli det heller. Jeg er stor patriot om at nynorsk skal være valgfritt. Slik at absolutt de som vil og må skal få lov, uten å plage mine norsktimer. For meg så blir nynorsk rett og slett irriterende og plagsomt. For det første er det rett og slett er det ikke viktig for det norske samfunnet lengre, du kan fint bli politikker uten å kunne skrive eg isteden for jeg. For det andre, hvis du absolutt skal skrive nynorsk, så kan du bare slå opp i den gule boken, selv om det vil ta alt for lang tid, og du vil sovne før du er halveis.

Nynorsk slipper vi ikke unna, selv ikke jeg slipper unna. Så hvordan bli bedre? Hvordan bli bedre i et sidemål, du egentlig ikke liker. Altså spørsmålet blir da, hvordan bli god i et fag du absolutt har ingen interresse i og der du er helt blottet for motivasjon?! Dette er en stor nøtt!.
Jeg er ingen nynorsk helt, det skal jeg innrømme, så for meg så er det litt vanskelig å bli bedre, men det skal jeg bare bli. Sånn er det bare. Jeg skal lære meg alle de rare verbene, alle substantivene pluss alle de ordene ( som jeg ikke skal kommentere) med omlyd. Jeg tror i følge mine stilstatistikker at det er omlyd og usikkerheten på de forskjellige bøyningene som feller meg i å få en bedre karakter enn det jeg allerede har. Her må det pugges, og her SkAL det pugges. Bare om jeg finner mitt nakkeskinn og får gjort et kraftigrykk.

Det vanskeligste med nynorsk er vell alle de ordene som ikke er like som på bokmål. Jeg skal nevne et eksempel som forsikrer oss om at du som leser, forstår hva jeg mener. Ansikt, anleidet.
Sånn ord klarer jeg aldri å luke bort, ved mindre de er så totalt forskjellige som det bare går ann.

Ergo det jeg skal ta som en utfordring er substantiv bøyninger. Jeg skal pugge hunkjønn, hankjønn og til og med intetkjønn. Dette her skal jeg klare, og vil klare. Selv om jeg og nynorsk aldri vil passe sammen, men jeg skal beseire sidemålet mitt så mye at jeg er fornøyd. Her skal lista settes høyt i forhold til lavt. Altså, jeg innrømmer nå at mitt mål om å beseire nynorsk ikke er så stort, men jeg setter da lista enda høyere enn mitt mål. Dette anser jeg som positivt.

Jeg føler at gjennom denne bloggen har jeg hentet motivasjon fra intetsteds, og har da klart å få nynorsk til et fag der jeg irriterer meg over at karakteren er den det er. Jeg får lyst til å gjøre det bedre, og jeg er klar til kamp. Meg VS nynorsk. Den seieren er min!