Her om dagen tenkte jeg over hvordan jeg selv snakker. Jeg fant ut, etter nøye gjennomtenkning, at jeg bruker veldig mye engelsk i min tale. Riktig nok er mitt språk tilpasset for hvem jeg snakker med og hvor jeg er. Hvis jeg er på jobb, så ungår jeg å bruke banneord, og slang ovenfor kundene, men jeg kan tillate meg det til kollegar. Det samme er det også på skolen, mine venner tåler med banneord og direkte meninger, enn en lærer.
Jeg tror ikke dette kun gjelder meg ,men gjelder nok alle sammen. Jeg tror aldri en kunde har snakket på samme måte til meg, som de har snakket til med hesten.
En annen ting som jeg også har lagt merke til, er hvor lite norsk vi egentlig bruker. Unge idag bruker rett og slett mer og mer engelsk, og vi ser og hørere mye mer engelsk også. Et eksempel på dette er ordet LOL, selve ordet står for Laughing out loud. Vi bruker ordet isteden for å si "dette var morsomt". En norsk setning byttet ut med et engelsk uttrykk. Forståelig da det er mye lettere å si LOL enn, dette var morsomt. Kanskje lettvintheten har inntatt det norske språket?
Så hva skjer om 50 år? Snakker vi forsatt norsk, eller har engelske uttrykk tatt over helt, eller har norsken overlevd? Kanskje det har blitt omvendt.. At vi snakker engelsk med norske ord.
At vi har rett og slett gått over til Norvagisme fra Angleisme.
Den som lever får se..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar