Forrige mandag hadde vi skrivedag. Vi skulle skrive en tekst iden sjangeren vi hadde valgt. I mitt tilfelle ble det artikkel. Det gikk sånn helt passe. Jeg fikk som selvfølgelig en permanent skrivesperre på oppgaven, og fikk ikke presset ut en kløyva ord. Selv om oppgaven var interresant, og at man kunne skrive kjempe mye, som faktisk var interessant, kom det ikke ut et eneste bra ord. Irriterende..
Uansett, den gamle kjenningen er responsgrupper. Min følelse på responsgrupper er enten funker de, eller funker de ikke. Etter erfaringer med responsgrupper på ungdomsskolen, har man funnet ut to ting; den første tingen er at man er avhengig av å ha flinke elever i responsgruppen. Selvfølgelig må man akseptere at det ikke er alle som er super flinke i å skrive, jeg er en av dem, og dermed kan noen noen råd gjøre teksten værre. Det som gjør dette værre er at man må vurdere rådene man får av de andre. I denne karakter verden så vet man omtrent hva solk får i norsk, og man vil antageligvis høre mer på en elev der man vet er en 5'er elev, enn en man vet får 3. Noen ganger kan treer eleven gi bedre råd enn en elev som får fem. Dermed blir det svært vanskelig å gjøre teksten god, siden man kan feilvurdere rådene.
Når jeg tenker litt over dette, så føler jeg at dette skjer sjeldent, ergo ikke noe problem. Bare synd når det først inntreffer
Den andre er at det er vanskelig å gi respons til andre man ikke er helt trygge på. Det er vanskligere å gi kritikk til folk du ikke kjenner så godt. Med folk du ikke kjenner så godt, så får du heller ikke sagt det du mener om tekste. Istedenfor å si hva personen skal endre på, så er det lettere å si at teksten er bra. Når man sitter med folk man kjenner godt, og er trygge på, så vet man hvor mye personen tåler, og man kan gi mye bedre konstrutiv kritikk.
Jeg tror at mange stor nytte av dette, samtidig som mange ikke har det. Dette er nok veldig delt på hva folk liker osv. Time will show.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar